Siden i fjor har vi snakket om chipkrise. Mikroprosessorsektoren har vært i krise siden 2020, men situasjonen forverres med ankomsten av pandemien. Mange analytikere, så vel som stormenn fra teknologiselskaper, har hevdet det gjennom årene krisen ville ta slutt mellom 2022 og 2023. Men er det virkelig slik? Er neste skritt etter en krise virkelig løsningen? På en måte, ja, men situasjonen er mer komplisert enn det ser ut til. La oss se hvorfor.
I løpet av to til tre år har vi gått fra en brikkekrise til overproduksjon. Fysiologisk, selvfølgelig ... men hva skjer egentlig?
For noen måneder siden klaget elektronikkprodusenter over brikkemangel fra 2020. Imidlertid kommer det nå flere og flere rapporter om at markedet forventer et fall i etterspørselen. Dette kan imidlertid bli den største resesjonen det siste tiåret. Mangelen på sjetonger i markedet ble tydeligst manifestert med COVID-19-pandemien. På grunn av alvorlige blokkeringer i Kina, noen fabrikker har stoppet: det er her den største delen av sjetongene produseres. Men selv etter at virksomheten ble gjenopptatt, tok ikke vanskelighetene slutt: de måtte gjenoppbygge alle forsyningskjedene fra bunnen av.
Les også: Global brikkemangel: hva er årsakene og virkningene? Og hvor lenge vil det vare?
Skiftet til fjernarbeid rundt om i verden har forårsaket en rask økning i salget av utstyr, inkludert datamaskiner, bærbare datamaskiner og smarttelefoner. For alt dette åpenbart trenger du chips, ofte avansert og dyrt. La oss tenke på 3nm brikkeproduksjon av Samsung og TSMC.
La handelskrig mellom Kina og Amerika bidro til underskuddet. I september 2020 har USAs handelsdepartement pålagte restriksjoner til samarbeid med Chinese Semiconductor Manufacturing International Corporation (SMIC). Dette tvang leverandørene til å bytte til TSMC- og Samsung Semiconductor-produkter, som allerede var lastet med bestillinger. Endelig ble elektronikkmarkedet rammet av dårlig vær: den alvorlig tørke i Taiwan i 2021 har forstyrret halvlederproduksjonsprosessen, som krever store mengder renset vann. For eksempel, TSMC alene bruker over 63 XNUMX tonn vann per dag.
Situasjonen i dag
I løpet av de siste to kvartalene har elektronikkprodusentene opplevd en nedgang i etterspørselen. Markedet er mettet med smarttelefoner og PC-er, og etter fjerningen av store restriksjoner rundt om i verden, arbeiderne kommer tilbake til kontorene. I tillegg begynner forbrukerne å spare i møte med en nedgang i den globale økonomien.
Noen merker klarte å bygge imponerende brikkelagre under pandemien. Nå legger de nye bestillinger på vent, bruker overskuddet, noe som går ut over produsentene. Til tross for dette, jeg Europeiske politikere (og også italiensk) har nettopp begynt å rulle ut programmer for å støtte lokal halvlederproduksjon. Det vil si at volumet av produserte produkter snart til og med kan vokse.
Internasjonale markedsaktører reagerer allerede på situasjonen: den ledende amerikanske produsenten Micron har advart investorer av en nedgang i forventede inntekter. Samtidig som Europa snakker i noen tid nå om sin digitale suverenitet innen brikker og mikrobrikker, har andre land i verden beveget seg i samme retning. Spesielt Japan e Stater forent de startet forhandlinger om å bli uavhengige av produksjonen i Taiwan og Kina. Spesielt snakker vi om uavhengighet av 2nm mikrokretser, den mest avanserte for øyeblikket for bygging av biler og andre elektroniske enheter.
Hva vil de store aktørene i teknologiverdenen gjøre?
Micron og Intel har allerede annonsert det de vil kutte kostnader for å sette opp nye anlegg og kjøpe utstyr. Produsentene er sikkert beroliget av det faktum at sektoren er syklisk: den opplever jevnlig lavkonjunkturer, som raskt erstattes av perioder med vekst. Som analytikere bemerker, er brikkemangelen i bransjen, mens den avtar, den er ikke helt eliminert. Det trengs fortsatt tid. I utgangspunktet er det mangel på strømstyringskomponenter og mikrokontrollere for industrielt utstyr.
